Hvis du har fulgt teknologien siden midten av 90-tallet, vil du sikkert huske IBMs "tenkning" datamaskiner og hvordan de syntes å være forspillet i hva som muligens kunne bli en revolusjon innen informasjonsinnsamling og logikkbehandling. Etter "Deep Blue" slo Gary Kasparov i sjakk i 1996 og "Watson" aced et spill av Jeopardy i 2011, ble det klart at datamaskiner var bestemt for noe større enn å følge enkle instruksjoner. Vi kommer nærmere til å skape digitale hjerner, og kan muligens gå bedre som følge av dette. Men hva er implikasjonene av disse massive supermaskiner? Kan vi virkelig øke kreftforskningen til det punktet å finne en kur ved hjelp av mega "tenkere" som Watson?

Hva er Watson?

Hvis du er helt forvirret av det som ble sagt ovenfor, er det kanskje dags for en liten introduksjon. Watson er en supercomputer utviklet av IBM med omfanget av sikting gjennom enorme datamengder for å svare på spørsmål som er svært komplekse og vanskelige for oss å svare innen kort tid. Til slutt var IBMs mål å skape en datamaskin som kunne hjelpe forskere ved å lage forbindelser som de ellers ikke ville ha sett i en tidsramme som var mye kortere enn noe menneske kunne håpe å oppnå. Denne "tenkning" -computeren ble omtalt i et spill som heter Jeopardy i februar 2011, hvor det vant av et skred og hevdet sin store premie på 1 million dollar.

Dette var et forspill for hva som senere skulle bli Watsons ultimate skjebne, som kom til overflaten 28. august 2014 da IBM begynte å tilby datatid hos Watson kommersielt. Forskere kan nå stille spørsmål til Watson og forsøke å finne forbindelser til ting som påvirker visse proteiner på kroppen på svært kort tid. Forskning som ville ha tatt flere måneder, eller til og med år, kan forkortes til bare dager.

Hva gjør Watson spesielt?

Watson er en datamaskin som bruker en uvanlig mengde strøm til en datamaskin. Selv om det ikke er en av de største superdatamaskinene, pakker det fortsatt et slag i maskinvaren: 2.880 POWER7-prosessorkjerner og 16 terabyte RAM. Hver kjerne har fire tråder, slik at den kan utføre med imponerende fart.

Databasen inneholder informasjon fra encyklopedi, ordbøker, thesauri, nyhetsrapporter og litteratur fra flere språk. Det forstår også colloquialisms og taksonomier. Dette er i siste instans en maskin som har til hensikt å kommunisere med på en menneskelig måte. Hva det ikke har i prosessorkraft i forhold til de øverste superdatamaskiner, gjør det med en imponerende evne til å forstå "menneskelig språk". Par dette med evnen til å danne hypoteser, og du kan se nå hvorfor helsepersonellforskere er veldig glade!

Kan Supercomputers kurere kreft?

I øyeblikket er en supercomputer ikke autonom nok til å utføre forskning alene. Til tross for dette blir datamaskiner som Watson blitt ideelle forskningsassistenter. Evnen til å sile gjennom 500 GB per sekund eller mer er uhørt hos mennesker. Vi drar til slutt nytte av evnen til å stole på maskiner for å gjøre mye av vår tenkning for oss. Vi vil fortsatt spille en viktig rolle i forskningsfeltet i årene som kommer, men det grunne arbeidet med å søke gjennom medisinsk og vitenskapelig litteratur vil forvandle seg til en datas jobb på kort tid.

Maskinvaren som brukes til å bygge Watson koster omtrent $ 3 millioner, noe som er ganske billig når det gjelder hva en stor industriell forskningsorganisasjon har råd til. Det er høyst sannsynlig at store forskere bare skal dekke deigen for å ha sine egne Watsons under tommelen.

Andre bruksområder for Watson

Watson er ikke bare en favoritt kreft-herdende helt. Det kan brukes til flere forskjellige formål, for eksempel kriminelle undersøkelser, oppskrifter og mange andre ting vi ennå ikke har til hensikt å bruke bruk av superdatamaskiner på. Her er en videoannonsering for IBMs kommersielle tilbud til Watson Discovery Advisor:

Kan du tenke på en ny måte som vi kunne bruke Watson på? Kommentar nedenfor med dine ideer!