Tiling vindu ledere har flere fordeler over sine mer populære fettere som Gnome, KDE, XFCE eller Fluxbox. Funksjonen til dette innlegget, dwm, tar disse fordelene med deres mest ekstreme.

Mens de fleste flisebestyrere forsøker å være lette, holder dwm seg på et sultediet på 2000 linjer med kode eller færre. Alt er konfigurert når det er kompilert, slik at det ikke leser en runtime konfigurasjonsfil. Det bruker koder (tallene 1 til 9), i stedet for vilkårlige navngitte vindu mellomrom, for å gruppere programmer sammen. Det kan også kjøres helt med tastaturkommandoer, selv om det inneholder musestøtte for å velge og dra vinduer når det passer.

Hvis du leter etter en bare-ben-opplevelse eller en folie til ditt nåværende skrivebordsmiljø, kan dwm tilby akkurat det. La oss begynne med installasjon før du prøver noen av funksjonene sine.

Installasjon

Å ta tak i kildekoden er grei med git:

 git klon https://git.suckless.org/dwm

Herfra kan du redigere dwms "config.mk" -fil for å endre sin installasjonskatalog ("/ usr / local /" som standard) og sin "config.h" -fil for å endre keybindings som du ser. Deretter kan du installere med make clean install .

Noen Linux-distribusjoner tilbyr forkompilerte binære filer, for eksempel Ubuntu og Arch. For Ubuntu, installer med:

 sudo apt-get install dwm

For Arch må du besøke brukeroppbevaringen og bygge / installere med makepkg .

Vær imidlertid oppmerksom på at forkompilerte binærfiler ofte kommer til vedlegg til deres respektive programansvarlige, for eksempel Ubuntu's APT og Arch's Pacman, som vil installere ferske kopier av "config.mk" og "config.h" når dwm er oppdatert. Derfor vil eventuelle oppdateringer skrive på toppen av eventuelle endringer du har gjort til de konfigurasjonsfilene. Arch foreslår at du lager din egen pakke for å lagre endringene dine.

Dwm har noen andre avhengigheter enn X-biblioteker. Du vil ta tak i dmenu, et menyverktøy og st, en terminal, hvis du installerer dwm fra kilde. Hvis du bruker en pakkebehandling, burde den ha plukket opp de ekstra pakkene allerede.

Starte dwm

Etter installasjon, hvis du er på Ubuntu, kan du velge "dwm" fra menyen i påloggingsskjermen. For andre vindushåndterere kan det være lettere å redigere X-konfigurasjonsfilen ".xinitrc."

Den konfigurasjonsfilen forteller X-serveren hvilken vindushåndterer skal bruke. Du kan redigere filen etter først å finne den i hjemmemappen.

Åpne "/home/username/.xinitrc" og bla til bunnen for å finne oppføringer som "exec gnome-session." Du må erstatte noen "exec ..." du finner med "exec dwm" for å starte dwm når du starter X. I dette eksempelet endringene vil se slik ut:

 #exec gnome-økt exec dwm

"#" Foran noen tekst i .xinitrc vil kommentere den linjen, så X vil ikke lese den. Ved å kommentere og ikke slette "exec gnome-session" -linjen, kan du komme tilbake til det senere, ikke kommentere det, legge inn en kommentar på "exec dwm", og gjenoppta bruken av Gnome.

Vinduoppsett

Hvis alt gikk bra i installasjon og oppstart, bør du stirre på en (for det meste) blank skjerm. Dwm starter med litt mer enn en verktøylinje øverst på displayet.

Den bruker tre layouter - Flislagt, Monocle og Flytende - for å vise vinduer. For å åpne programmer i disse layoutene må du lære noen kommandoer.

Bruke dmenu

Som standard bruker dwm dmenu til å åpne programmer som er tilgjengelige på systemet ditt. Tastaturkommandoen som åpner dmenu og søker etter nye programmer, er Mod1 + p, som vanligvis oversetter til venstre Alt + p-tast.

Dmenu vil presentere en verktøylinje øverst på skjermen. Du skriver bare inn navnet på programmet ditt (ignorer caps, som "firefox"), og når du har funnet det, trykker du på Enter.

Flislagt layout

Åpne tre programmer, som Firefox, Feh og en tekstredigerer, og du kan ende opp med noe som ser geometrisk ut som følgende bilde.

Dette er dwms standardmodus: flislagt. Hvis du er i en annen modus, trykker du på Mod1 + t for å komme hit.

Denne modusen viser samtidig alle programmene du har åpnet. I skjermbildet ovenfor kan du se at Firefox sitter i "Master" -området til venstre, og at tekstredigering sitter i "Stacking" -området til høyre.

Med mindre du endrer det, legger flisemodus ett program i "Master" og resten i "Stack". I samme skjerm kan du flytte flere fliser til "Master" med Mod1 + i og redusere dem med Mod1 + d. Hvis du legger til noen mellomrom i "Master" -området, og åpner noen flere vinduer, ser det ut som det følgende bildet.

Du vil vite at du er i flislagt modus når, i verktøylinjen, skrives en "[] ​​=" etter tallene 1-9.

Du kan endre fokus til et hvilket som helst vindu i området ved hjelp av Mod1 + j for å gå videre og Mod1 + k for å flytte bakover. Du kan også velge et vindu ved å flytte musen på toppen av det. Hvis du trykker på Mod1 + Enter, flyttes et fokusert vindu inn i "Master" -området.

Monocle Layout

Monocle-layout gjør seg unna med "Master" og "Stacking" -områdene. Den presenterer i stedet hvert vindu i fullskjerm. De gjenværende vinduene sitter bak vinduet i fokus.

Du kan bytte til Monocle layout med Mod1 + m. Dette vil endre innsatsene til "[3]" i verktøylinjen. Tallet i innsatsene vil endres med antall vinduer du har åpnet.

Dette skjermbildet viser det samme antallet programmer som er åpne fra det første flislagte skjermbildet, men det viser kun det aktive vinduet. Bytt aktive vinduer med Mod1 + j og Mod1 + k.

Flytende layout

Noen programmer fungerer bedre når vinduene kan flyte rundt på skjermen. Bytt til Floating-modus med Mod1 + f og se endringsinnstillingene til ">."

Dette bildet viser Gimp i flytende modus.

Med musen i denne modusen kan du flytte og endre størrelse på Windows. Hold Mod1 mens du bruker venstre museknapp for å dra et vindu; bruk høyre museknapp for å endre størrelse på et vindu.

Diverse kommandoer

Legg merke til disse andre kommandoene for å hjelpe navigasjonen din:

  • Åpne st terminal: Mod1 + Shift + Enter
  • Bytt visning til et nytt virtuelt skrivebord: Mod1 + [nummer 1-9]
  • Flytt det aktive vinduet til et nytt virtuelt skrivebord: Mod1 + Shift + [nummer 1-9]
  • Avslutt dwm: Mod1 + Shift + q

Les dwm manuell side i terminalen din med man dwm for å få hjelp med disse kommandoene og andre.

Konklusjon

Dette kan virke som mye innsats først, men dwm er ganske enkelt å bruke når du får tak i det.

Ikke Mod1 + Skift + q for fort. Arbeidet du legger inn nå vil bli belønnet med enkelhet, forutsigbarhet og hastighet når du fullfører dine daglige oppgaver.