Etter massegodkjennelsen av General Data Privacy Regulation (GDPR) i slutten av mai 2018, begynte en annen debatt å varme opp rundt en ny opphavsrettsreform i EU, kjent som artikkel 13. Dette forslaget var i utgangspunktet et dødt papir satt i et kontor i Brussel siden høsten 2016 inntil MEP Axel Voss begynte å presse det for nylig, ignorerer alle rådene mot bevegelsen.

Den fortsatte forfølgelsen av denne lovgivningen har selv foruroliget rettighetshaverne selv, som forslaget angivelig gir fordeler. Kort tid etter kom panikk inn som folk sa at denne lovgivningen ville "ødelegge Iternettet." Dette ser ut som noe som må avklares.

Hva er artikkel 13?

Artikkel 13, kjent offisielt som Europa-parlamentets og Europarådets direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked, er et forslag som ønsker å takle noen av manglene i gjeldende opphavsrett slik det gjelder Internett.

Medlemmene i Europaparlamentet som presser dette tiltaket mener at det er på tide for EU å komme seg inn i Internett-alderen, og den eneste måten å gjøre dette på er å bringe Eurokratisk styring til infrastrukturen som gir Internett-tjenester til mennesker, og krever at ISPer installer spesialisert maskinvare med avanserte beregningsalgoritmer som oppdager og filtrerer ethvert opphavsrettsbeskyttet innhold som folk deler på nettet.

Dette ligner noe Kinas store brannmur, som filtrerer informasjonen som kommer til fastlandet fra nettsteder som staten ikke godkjenner. Dette er ikke en overdrivelse, for selv medlemsland som Belgia, Tsjekkia, Finland, Ungarn, Irland og Nederland har reist spørsmål om forslagets mulige brudd på EUs menneskerettighetserklæring.

Den grunnleggende ideen til lovgivningen er å la opphavsrettsinnehavere få betalt for sitt arbeid, og krever at innholdsleverandører overvåker brukerne for eventuelle mulige overtredelser og får dem til å fortelle brudd på brukere for å få lisens før de laster opp innholdet. Dette ventures også inn i rike for å dele dette innholdet online via sosiale medier.

Å iverksette disse tiltakene vil kreve en fullstendig overhaling av hele infrastrukturen i Europas Internett.

Er det ødelegge Internett?

Per definisjon kan du ikke bare "ødelegge" Internett. Hvis tiltaket passerer, ville det ikke være verdens ende, men Internett som du vet det i Europa ville være mye vanskeligere å opprettholde. Vi vil sikkert se noen ISPer kjøpt av større konkurrenter og en stor konsolidering rundt selskaper som kan tilpasse seg lovgivningen.

Fra forbrukerperspektivet har vi ordet fra den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) som sier at "[forslaget] ikke tar opp [...] forbrukerhensyn, da det ikke gir et balansert opphavsrettssystem der alle involverte aktører kan dra nytte av det er ganske. "

Når det er sagt, vil artikkel 13 være den mest ambisiøse lovgivningsagenda fra EU på Internett, og slår GDPR som trådte i kraft 25. mai 2018.

Hva hvis det passer?

Hvis du bor utenfor EU, er det ikke mye du bør gjøre. Internett-leverandører vil fortsette å oppføre seg på samme måte som de gjør akkurat nå.

Men hvis du er bosatt i EU, må du begynne å jobbe med ditt personvernspill. Selv om loven ikke passerer, er det alltid godt å bli kjent med Tor og lære å bla gjennom Internett på en virkelig inkognitomodus. Hvis du er en mer avansert bruker, kan du konfigurere dine egne Tor proxy baner ved hjelp av AdvOR, som vi snakket om her i vår artikkel om løkruting.

Dette ville i hovedsak kryptere forbindelsen din slik at innholdet ditt ikke ville bli filtrert, noe som gir deg mer frihet. Med AdvOR kan du til og med "koble" den til andre applikasjoner og tvinge dem til å bruke Tor-nettverket, selv om de ikke tillater det. I tillegg til dette kan du spesifikt velge noder fra land utenfor EU (for eksempel USA) for å videresende dataene dine gjennom. Det er hittil ingen lovbestemmelser i EU mot å kringgå Internett-leverandøren din på denne måten.

Tror du at panikken bak artikkel 13 er berettiget? Eller tror du at det er en hel del oppstyr for ingenting? Fortell oss hva du synes i en kommentar!