Den 25. februar 2015 hadde BBC noen spennende nyheter: Forskere klarte å gjøre et gjennombrudd i en teknologi som kunne brenne neste generasjons mobilt internett, gå forbi 4G på en spektakulær måte. Ifølge rapporten ble det oppnådd hastigheter på opptil en terabit (1 Tbit eller 1000 Gbit) per sekund ved bruk av det meget høyfrekvente spektret. Selvfølgelig, som med hvilken som helst annen teknologi, er det en advarsel om drømmen om å overføre data med en slik hastighet. Det er på tide å se på leksjonene vi har lært med vedtakelsen av 4G og en nærmere analyse av hvordan dette vil gjelde for vedtakelsen av 5G. Er 5G en rørdrøm, eller kan vi faktisk oppnå et universelt super-rask mobilnett?

Pro: Mer båndbredde for alle

Inntil fremkomsten av nyere båndbredde-teknologier, visste ikke mobilnettverk nøyaktig hvordan man riktig prioriterer dataene. Mobilt internett var veldig sakte - til en melodi på rundt 60 kbps. Ting er annerledes nå, da vi har flere megabit nedlastingshastigheter. For de fleste er vanlig 3G-internett (på 7, 2 Mbps) ganske nok for mobil surfing. Men telefonene blir mer datatunge og de begynner å overvelde transportnettverk. Dette er grunnen til at 4G ble vedtatt. Med mer tilgjengelig båndbreddefordeling er det mye vanskeligere for krevende abonnenter å overstyre mobilnettverket.

5G er neste skritt for å sikre at alle kan laste ned mye raskere. Mens du ikke får de astronomiske hastighetene som BBC-rapporten nevner, er du garantert betydelig mer fart enn 4G, siden det er mer å gå rundt. De nevnte enorme hastighetene er et resultat av å bruke cellen med en begrenset mengde tilkoblede enheter. Det er en helt annen historie når over hundre telefoner prøver å få tilgang til nettet samtidig.

Con: Større båndbredde, mindre dekning

3G-celler er enorme. De kan tjene tusenvis av tilkoblede enheter, noe som øker dekningsradiusen noen ganger opp til flere titalls kilometer. Dette skyldes at mengden båndbredde som ble levert ikke krever en stor mengde maskinvare per person. Utvidelsen av 4G har popularisert spesielle celler kjent som "femtocells" og "picocells", som er mye mindre. De dekker mindre mengder brukere, noe som ofte begrenser seg til under tusen om gangen.

Den mindre cellestørrelsen innebærer også at flere celler må fordeles over samme mengde område der en 3G-celle ville ha vært tilstrekkelig. Det krever mer maskinvarekraft å behandle en høyere mengde data. 5G vil oppleve et lignende fenomen, noe som betyr at det vil bli mye dyrere å implementere og mange transportører kan velge å ikke vedta det helt.

Et annet Con: Frekvensspektrum vil være et problem

Det er en kontinuerlig krise for hånden med radiospektret rundt om i verden. Den svært begrensede mengden plass i radiospektret gjør det vanskelig å bruke ny teknologi til transportnettverk. Vi har allerede overfylt det, og 5G kommer ikke til å gjøre ting enklere. BBC-nyhetshistorien sier at 5G fungerer i selve høyfrekvensområdet over 6 GHz. I det minste i USA, er 6000-6.425 GHz-serien allerede opptatt av satellitt- og faste linjer. Mellom 6, 425 og 7, 125 GHz er det litt plass for mobillinjer, men situasjonen vil bli enda mer komplisert med tillegg av en annen beboer for bandet, nemlig 5G-nettverk.

Det eneste håpet på 5G er vedtakelsen av en ny standard for frekvensstyring. Det skjer ikke når som helst snart.

Konklusjon

Mens prospektet for nedlasting på 65.000 ganger høres 4G-hastigheten fantastisk ut, har 5G-teknologien mange hoops å hoppe gjennom før det blir en ekte teknologi. Forskerne som jobber med det sier at det kunne utvikles innen 2020. Det året høres imidlertid litt optimistisk ut.

Hva tror du? Skal vi oss for raskt på nye mobilteknologier som ikke engang er nødvendig, eller er 5G noe å se frem til? Gi oss beskjed i en kommentar nedenfor!