Vi ser ofte mange historier relatert til selvkjørende biler og fremdriftsselskapene gjør med sine prototyper. Mange mennesker er nå oppriktig entusiastiske og optimistiske om fremtiden for denne teknologien og dens evne til å gjøre transport enklere, mer tilgjengelig og mer praktisk.

Mens vi er sterkt fokusert på hyping opp disse autonome dyrene, glemmer vi ofte å se på de ulemper som kan komme opp underveis. Gjennom testfasen er vi raske til å nevne alle positive og noen ganger unnlater å se på betydningen av noen av ulempene.

Den 6. august 2017 viste en rapport på Engadget hvor hackere har lykkes med å forvirre en selvkjørende bil til å tro at et stoppskjema faktisk er et fartsgrense tegn. Man kunne bare begynne å forestille seg de vanskelighetene vi ville få inn hvis dette var et utbredt fenomen. Av denne grunn må vi ta et skritt tilbake og anerkjenne de utfordringene som testere fremdeles står overfor med hensyn til autonom kjøreteknologi.

Forvirrende tegn

Selvkjørende kjøretøy er i en veldig enkel fase på dette punktet. Det er ingen elektronisk kjedesignal som du ville oppleve med moderne jernbanesystemer. I stedet er nesten alt gjort visuelt. Signalisering krever en betydelig investering i en infrastruktur som er så allestedsnærværende at det vil være lett å vandalisere.

Siden du sjelden vil finne en ordfører som er villig til å dyppe inn i en vedlikeholdsinvestering som dette, vil vi sannsynligvis ikke se denne typen teknologi når som helst snart. Poenget er at disse bilene må bruke de samme verktøyene som mennesker har brukt for hele eksistensen til å navigere i sine omgivelser: et par øyne.

I motsetning til mennesker har biler imidlertid en veldig primitiv måte å analysere sine omgivelser på. De mønstringsøkende algoritmene som er skrevet inn i disse maskinene, er fortsatt i et stadium hvor de lett kan motvirkes av menneskelig intervensjon som vi har sett i stykket jeg koblet til tidligere. Hvis vi ønsker å forhindre at kjøretøyer krasjer, må vi være helt sikre på at de er i stand til å forstå når et tegn er tvetydig slik at de kan stoppe og vente på menneskelig innsats før de fortsetter. I det nevnte tilfellet skjedde dette ikke. Bilen så rett og slett stoppskiltet som et fartbegrensetegn og fortsatte å gå.

Disse typer glitches kan føre til katastrofale forhold i en verden hvor selvkjørende biler er allestedsnærværende.

Hvis det kobles, kan det hakkes

Uansett hvor skjermet et system er, hvis det kobles til Internett på en eller annen måte, vil hackere finne en måte å tukle med. Dette gjelder spesielt hvis flere kjøretider i det systemet har tilgang til nettet.

Google-kontoer går sjelden i hack, men det er fordi selskapet kontinuerlig oppdaterer sine systemer for å sikre at det forblir foran fortauet. Nesten hvert kompromiss av en Gmail-konto kan tilskrives en feil av brukeren. Men det samme kan sies om selvkjørende biler. Folk kunne naivt overlate tilgangen til sine biler til en hacker. Og så blir det mye ugligere da vi ser nærmere på dette scenariet.

Hele dette scenariet førte til at den britiske regjeringen skulle passere strengere sikkerhetsretningslinjer for "smarte" kjøretøy, selv om det er alvorlig tvil om reguleringenes effektivitet bortsett fra en negativ effekt på noen kommende selskaper som kanskje vil ha bilene sine på markedet.

Ideen her er at selskapene allerede er klar over potensielle feilpunkter for kjøretøyene sine. Men de må sørge for at de strengt tester modellene. De må også gjøre programvaren oppgraderbar, noe som også betyr fremtidssikring av maskinvaren. Vi har allerede sett at dette ikke nødvendigvis er det enkleste å gjøre med smarttelefoner og andre enheter som ender opp i foreldet etter et visst antall år. Med et kjøretøy er folks liv og et verdifullt stykke eiendom på spill.

En måte å håndtere dette på er å gjøre bilene modulære. De skal kunne få maskinvareoppgraderinger for å fortsette å fremtidssikre eldre biler. Dette er uten tvil den enkleste løsningen og krever bare noen få enkle designtilpasninger. Den andre måten å håndtere problemet er å overstyre maskinvaren, slik at vedlikeholdslevetiden overgår den forventede levetiden til kjøretøyet. Problemet med dette er at det gjør at folk betaler en heftier innledende pris for sine roadsters. For både forbrukeren og produsenten gjør den første metoden mer mening.

Alt i alt må vi innse at selvkjørende biler er langt fra en moden teknologi. For å nå det stadiet står vi overfor noen besværlige utfordringer som krever nøye beslutningstaking og planlegging for veien (ordspill ment) fremover.

Hvilke andre utfordringer tror du at autonome bilprodusenter vil møte i fremtiden? La oss diskutere dem over litt kaffe i kommentarene!