Hvis du har fulgt nyhetene i Europa, kan det hende du har hørt om et lite som heter "rett til å bli glemt", som har blitt et sterkt emne på teknologiområdet, bare etter at politikerne har begynt å innføre lovgivning med insignier om beskyttelse av personvern. Men hva er "riktig å bli glemt", og kan vi til og med håndheve en slik rett? Hvor vidtgående er konsekvensene og fordelene med denne lovgivningen? Mens mange av nyhetsrapporterne forklarer det i forbifarten, fortjener dette konseptet å bli dykket inn mer detaljert.

La oss definere det!

Retten til å bli glemt, som navnet antyder, er et nytt konsept i europeisk (og argentinsk) teknologilovgivning som definerer en persons rett til å ha informasjon eller media som de angrer opplasting for å bli fjernet. Det er imidlertid en overforenkling. I det juridiske språket i dette konseptet er dets omfang å "bestemme utviklingen av [individets] liv ... uten å bli permanent eller periodisk stigmatisert som følge av en spesifikk handling utført i fortiden."

Dette juridiske prosjektet er utformet for å gjøre det ulovlig å ikke fjerne pinlig innhold på forespørsel.

Er det ikke allerede en lov?

Jeg er ikke sikker på om Argentina, men i EU, er direktiv 95/46 / EF allerede beskyttet den individuelle rett til privatliv. Problemet er at det ikke blir veldig spesifikt om hva som må gjøres i dette tilfellet. En europeisk forskrift ble utgitt som fastslått at hvert nettsted ved hjelp av informasjonskapsler måtte informere besøkende om at de vil bli sporet dersom de fortsetter. Kort tid etter begynte retten til å glemte lovgivningen å komme seg, spesielt etterspørsel om rettighetene som er definert ovenfor.

Argumenter Pro & Against

Som med ethvert juridisk prosjekt vil det alltid være to hovedsidene i debatten. De som er imot retten til å bli glemt, peker på at selskaper som Google (selskapet hvis påståtte handlinger startet hele debaclen) allerede har tiltak som gjør at folk kan be om at en side slettes fra indeksen. Andre hevder at forsøket på å dekke sin fortid ofte fører til "Streisand-effekten", noe som betyr at jo mer aktivt du prøver å skjule noe, jo mer offentligheten blir ditt forsøk, og jo flere mennesker vil grave inn i fortiden din, noe som forårsaker eksplosiv forlegenhet i sammenligning med kortvarig og liten treff du ville ha lidd hadde du vært mer fastholdt.

De som har rett til å bli glemt lov mener at uavhengig av frivillige tiltak som er blitt anvendt enstemmig over nettet, er det fortsatt viktig å sørge for at dette er definert av loven. De hevder at et juridisk rammeverk ville garantere at individets rett til privatliv er universelt uninfringed.

Svaret på dette fra anti-leiren er at retten til å bli glemt kan misbrukes i den utstrekning at nyhetsrapporter ende opp med å bli feid under teppet. Og dette har skjedd. En slik fjerning kan komme under en overtredelse av "pressefrihet", som er et mye eldre og viktigere begrep i loven.

Hva med deg? Tror du at retten til å bli glemt er noe vi kan og bør håndheve? Fortell oss i kommentarene!