Før du kan forstå hva en PPA er, må du ta et skritt tilbake og se på hva et Linux-programvarearkiv er. Hver gang du installerer et stykke programvare på ditt Linux-system ved hjelp av pakkebehandleren, kommer det fra et programvarelager. Hver distribusjon konfigurerer sine lagre litt annerledes, men alle tjener generelt til samme formål. De inneholder et sett med programvare og serverer den til pakkebehandleren når den ber om en pakke.

Distribusjoner har sitt eget basissett med programvarebeholdere. De er plassert på tvers av en rekke servere rundt om i verden, men du trenger ikke å bekymre deg for det. Datamaskinen din er konfigurert under installasjonsprosessen for å bruke de riktige. Du kan ta en titt på dem, skjønt. På Ubuntu og Debian er kjernebehandlingene konfigurert i en fil på "/etc/apt/sources.list."

Du kan åpne den i din favoritt tekstredigerer og ta en titt. Hver linje følger samme mønster. De begynner med deb. Det gjør at pakkebehandleren vet at adressen som følger er et lager.

Etter URL-adressen finner du navnet på utgivelsen. Hvis du har den nyeste versjonen av Ubuntu, vil det si "Bionic." Det forteller pakken lederen som slipper å trekke programvare for.

Etter utgivelsen finner du en kombinasjon av tre søkeord. De er forskjellige mellom Ubuntu og Debian. Debian bruker "main", "contrib" og "non-free." Ubuntu bruker "restricted", "universe" og "multiverse." De tjener liknende formål, skjønt. Disse søkeordene kategoriserer programvaren i repositoriene og fortell pakkeadministratoren hvilke kategorier som skal trekkes fra.

Det er et annet stykke som du ikke helt kan se her. Alle depotene er signert med en GPG-nøkkel. Hvis Apt ikke har den nøkkelen, vil den ikke installere programvaren. Det bidrar til å verifisere at ingen har blitt knust med programvaren i repositoriene og potensielt forstyrrer systemet.

Relatert : Hvordan er Ubuntu-basert Distros forskjellig fra Ubuntu

Hva er en PPA?

PPA står for Personell P ackage A rchive, og i virkeligheten er det ikke annerledes enn noe annet Debian / Ubuntu-depot. Når du legger til en PPA i ditt Ubuntu-system, legger du til et annet programvarebeholdning for pakkebehandleren din for å trekke fra.

Med mindre du fortelle det å gjøre ellers, vil Apt ikke skille eller prioritere ett lagringssted over et annet. Det betyr at du kan legge til en PPA med mer oppdaterte pakker til systemet ditt, og Apt vil automatisk bruke de nyere pakkene i stedet for standardene.

Canonical, menneskene bak Ubuntu, opprettet også en tjeneste som vert for PPAer og andre programvareprosjekter kalt Launchpad. Du kan finne bokstavelig talt tusenvis av prosjekter på Launchpad, og mens de ikke er alle PPA, vil en god del av PPAene du finner finner sted på Launchpad.

Ingen av dette svarer virkelig kjernespørsmålet. Det er fordi det er et hovedpoeng av forskjell som setter PPAer bortsett fra vanlige Debian-arkiver. Det er slik du installerer dem på systemet ditt.

Hvordan legger du til en PPA?

Når du legger til et vanlig Debian-depot, må du manuelt legge til depotets plassering i filen "sources.list". Du kan også legge til en egen fil i "/etc/apt/sources.list.d/." Uansett må du gjøre det manuelt. Du må også importere GPG-signaturnøkkelen for depotet manuelt også.

Når du legger til en PPA i Ubuntu, kan du gjøre det med en enkelt kommando. Alt er allerede konfigurert til automatisk å sette seg opp. Kommandoene nedenfor vil legge til Ubuntu proprietære grafikk PPA.

 sudo add-apt-depot ppa: grafikkdrivere / ppa sudo apt-get update

Den første kommandoen legger faktisk til PPA. Den andre sier bare at Apt skal oppdatere. Legg merke til bildet ovenfor. Det viser deg hvordan den manuelle versjonen ville se ut. Den inkluderer også GPG-nøkkelen for at du skal importere.

Det er lett å se hvorfor PPA er en god ting. De legger til hele programvarelagerene til Ubuntu så enkelt som mulig. Det er ikke så mye at du kan rote opp når du legger til en PPA, mens manuelt å legge til programvarebeholdere kan være en smerte. PPA er et perfekt eksempel på hvordan Ubuntu ble designet for å gjøre bruk av Linux enklere. De gjør ikke noe nytt eller spesielt, men de gjør noe gammelt og tungvint mye mer strømlinjeformet.