Siden 1998 har Internet Engineering Task Force (IETF) utviklet en metode for å overvinne noen av begrensningene i vår nåværende IP-infrastruktur. Kjent som Internet Protocol versjon 6 (IPv6), har det korrigert noen av problemene som plager IPv4 (forgjengeren) og utvidet adresseringsplassen til å imøtekomme de utallige nye enhetene som kobler til Internett. Likevel er det mange Internett-leverandører som enten ikke har byttet over til IPv6 eller bare har gjennomført implementeringen. Hva er holdup? Skulle du være bekymret?

Hvorfor IPv6 er viktig

IPv4 tillater over 4 milliarder adresser som skal tildeles over hele verden. Hver adresse har fire tall, som varierer fra null til 255. (I utgangspunktet er det en serie med fire usignerte byte, for geeksene der ute.) I betraktning er det 7 milliarder mennesker på planeten, og mange mennesker i den utviklede verden starter å eie flere IP-adresser (for ikke å nevne den vanvittige mengden adresser noen selskaper eier), var det på tide vi oppgraderte til noe som ga oss litt albuerom. IPv6 gjør nettopp dette og forbedrer også på den måten pakkene blir rutet på. Denne nye versjonen av Internett-protokollen begynner å se ut som et mer mulig alternativ for den moderne Internett, spesielt når "Internett av ting" begynner å gjøre et fotavtrykk.

Det koker ned til økonomien

Hvis du har en sterk fradragsevne, kan du ha gjettet at grunnen til at Internett-leverandører ikke er så raske til å vedta IPv6 har mye å gjøre med balanser. Bytte millioner på millioner av rutere som "kjører" Internett er ikke bare en tidkrevende prosess; det tar også mye kapitalinvestering for å oppnå en slik ting. Inntil det er absolutt nødvendig, vil en ISP ta sin søte tid å gjøre overgangen. Noen Internett-leverandører, som BT, har tatt initiativet tidlig for å holde seg foran fortauet og trekke båndstøtten nå i stedet for senere. Likevel tar det nesten et år for BT å oppgradere sin infrastruktur. Deretter er det andre Internett-leverandører som spiller det trygt, gjør mindre prøveversjoner før de dypper føttene videre inn i prosjektet.

Hvorfor ikke bare bruk en NAT?

I mindre, fremvoksende land som Romania, Polen og Bulgaria er incitamentet til å bruke IPv6 bare ikke der. Landene har en overflod av IP-adresser som er igjen i sine respektive områder, og deres Internett-leverandører føler ikke belastningen som de i mye større land (i form av elektroniske enheter som er koblet til Internett per innbygger) gjør. Dette skyldes at det fortsatt er en kultur i disse landene for å holde en router-sentrisk online enhet innenfor hver husstand og arbeidsplass. Dette betyr at en ruter vil håndtere alle tilkoblingene som kommer inn og ut av stedet, og NAT vil tvinge alle enhetene som er koblet til den, til å dele samme IP-adresse.

Dette kan høres godt kjent for noen av dere som bor i utviklede, storby-nasjoner fordi dere fortsatt er avhengige av rutere for det meste. Forskjellen er at de fleste i disse nasjonene også har en dedikert mobil Internett-tilkobling for sine telefoner / tabletter. Og mye av bedriftsverdenen i land som USA bruker sensorteknologi som kobler til 3G / 4G-nettverk. Denne typen sammenkoblingsevne gjennom dedikerte linjer gjør det svært vanskelig å håndtere belastningen på alle de tilkoblede enhetene på ISP-nivået.

"Hva kan jeg tjene på det?"

Internett-leverandører spør ofte seg dette spørsmålet. La oss si at du er den fete katten som kjører Comcast. Hvilken insentiv må du bytte til IPv6 når nesten ingen andre har tatt sjansen? Du ser, på IPv6 har du fortsatt en IPv4-adresse for å kommunisere med andre IPv4-endpoeng. Hvis alle endepunktene (selv de IPv6-ene) likevel bruker IPv4, hvorfor gjør du det da? Hvorfor investere all den kapitalen ?!

Skulle du være bekymret for langsom vedtak?

Nei, det er egentlig ingenting å bekymre seg for. Bare fordi Internett-leverandøren din er treg til å adoptere betyr ikke at de ikke overvåker situasjonen nøye. Internett-leverandørene ser fortsatt ut til seg selv. Og i så fall er de indirekte ute etter deg. Når push begynner å skyve, vil de ISP-ene begynne å investere i IPv6-arkitekturer under den rene belastningen av alle enhetene som kobler til nettene sine. Adresserommet vil begynne å løpe ut, og du kan satse på at tjenesteleverandøren vil være kunnskapsrik om situasjonen, og gjør nødvendige investeringer foran den store dråpen som ville komme hvis IPv4-adresser ikke lenger ville være tilstrekkelig.

Hva tror du? Skal vi presse Internett-leverandører til å vedta IPv6, eller er markedet tilstrekkelig intelligent til å ta beslutningen alene? Fortell oss i en kommentar!